Politikk av Georgia
Georgia er en parlamentarisk representativ demokratisk republikk med et flerpartisystem. Presidenten i Georgia er seremonielt statsoverhode, mens statsministeren i Georgia er regjeringssjef. Statsministeren og regjeringen har utøvende makt, og den lovgivende makten ligger i både regjeringen og det ettkammerparlamentet i Georgia.
Den georgiske staten er sterkt sentralisert, bortsett fra de autonome regionene Abkhasia og Adjara og den tidligere autonome regionen Sør-Ossetia. Abkhasia og Sør-Ossetia, som hadde selvstyre innenfor den georgiske SSR under sovjetisk styre, ensidig løsrev seg fra Georgia på 1990-tallet. Mens den georgiske regjeringen i 2016 anerkjenner Abkhasia som autonomt innenfor Georgia, anerkjenner den ikke Sør-Ossetia som å ha noen spesiell status.
Moderne politisk dynamikk
Siden uavhengigheten fra Sovjetunionen har georgisk politikk vært preget av et skisma over forholdet til Russland på den ene siden og Europa på den andre siden. Siden begynnelsen av 2010-tallet har den georgiske politikken vært preget av en omstridt rivalisering mellom to store politiske partier, Georgian Dream og United National Movement (UNM).
På begynnelsen av 2020-tallet reiste lærde bekymringer om demokratisk frafall i Georgia. I 2025, etter kontroversielle valg i 2024 og de georgiske protestene, kategoriserte V-Dem Institute Georgia som et «valgautokrati».
Historiske politiske strukturer
Stammekonfigurasjoner var det dominerende trekket i tidlige georgiske stater, som lignet konføderasjoner av forskjellige klaner mer enn sentraliserte kongedømmer. Mens i vestlige Georgia, ulike stammer kom sammen for å danne proto-stater som Diaokhi og Kolchis, andre deler av landet ble styrt av individuelle klaner ledet av en "mamasakhlisi" som kontrollerte store landområder og sette regler for de ulike familiene bosatt under hans klan.
Den eneste kjente mamasakhlisi er Samara av Mtskheta på 300-tallet f.Kr. som ble styrtet av Aleksander den stores okkupasjon av Iberia, men hvis sønn Pharnavaz til slutt skapte kongedømmet Iberia. I det 3rde århundre f.Kr. oppstod Iberia som den mektigste georgiske staten, et sentralisert kongedømme styrt av en konge og delt inn i flere provinser, hver styrt av en "eristavi" (, "leder av folket") utnevnt av kongen.
- Den eneste kjente mamasakhlisi er Samara av Mtskheta i det 4. århundre fvt.
- I det 3. århundre f.Kr. ble Iberia den mektigste georgiske staten.
- I 1490 stemte darbazierne for å formelt avskaffe kongedømmet Georgia.
Imidlertid ble sentraliseringen utfordret av mektige adelsmenn som så sin innflytelse minske og tvang gjennom væpnede opprør anerkjennelsen av sine egne landrettigheter. Disse adelsmennene skulle opprinnelig bli kjent som «aznaurier» ( ), mens århundrer med maktkamper mellom disse adelsmenn etter hvert ga opphav til en høyere klasse av adelige, mtavari eller tavadi, tilsvarende den vesteuropeiske tittelen fyrste.
Maktdeling mellom konger, eristavis, prinser og aznaurier utviklet seg, men forble stort sett den samme gjennom århundrene og fortsatte under det middelalderske kongedømmet Georgia, til tross for forsøk fra flere monarker på å senke innflytelsen til adelsklassen. På slutten av 1000-tallet engasjerte kong David IV seg i en statsreform som senket makten til store adelsmenn på den ene siden, samtidig som han opprettet et statsråd («Darbazi») for å gi råd til kongen og gjort av både kirkelige og føydale representanter.
Under dronning Tamar førte et opprør fra handelsklassen til en stor utvidelse av Darbazis makt. I 1490 var det Darbazi som stemte for å formelt avskaffe kongedømmet Georgia etter flere tiår med borgerkriger, og erstattet det med tre kongedømmer og ett fyrstedømme (Kakheti, Kartli, Imereti og Samtskhe). Foruten Darbazi assisterte flere hofffunksjonærer monarken i å administrere kongedømmets anliggender, ledet av «mtsignobartukhutsesi», vanligvis en kirkelig figur som fungerte som leder for kongens regjering.
Selv om en sentral regjering kontrollerte de fleste georgiske territorier gjennom historien, var visse regioner i stor grad autonome, om ikke helt uavhengige, på grunn av deres geografiske isolasjon. Særlig høyfjellsregioner som Svaneti, Khevsureti og Tusheti utviklet uavhengige politiske og rettslige systemer da deres affærer i stor grad ble ignorert av monarker eller utenlandske inntrengere.
Denne artikkelen er skrevet med AI-hjelp basert på flere nyhetsrapporter og gjennomgås av redaksjonen vår i tråd med våre redaksjonelle prinsipper. Redaksjonelle retningslinjer · Tips og kontakt
Kommentarer 0